stua på renskaug
renskaug landskap 2
kuer som beiter på renskaug
pellets til fyring

Du ser oss ikke fra hovedveien, men må følge en sjarmerende gårdsvei ned en dal og opp en bakke før den hvite hovedbygningen, de majestetiske lindetrærne, den røde ombygde driftsbygningen og det skotske høylandsfeet ønsker deg velkommen.

  • Driftsbygningen på gården er bygd om til kurs- og konferansesenter.
  • Gården har 60 senger på familierom og dobbeltrom.
  • Lokalene er godt egnet som kurssted for inntil 60 deltagere.
  • Gården har ca. 105 da. innmark, 350 da. skog og ca. 100 da. innmarksbeiter og havner. I tillegg leier vi ca. 250 da. ravinedaler som beite til dyra våre.
  • All oppvarming kommer fra eget biobrenselanlegg og mye av inventaret er gjenbrukt Ved hentes i ravinedalene rundt gården, hugges opp til flis og brennes i fyringsanlegget. Beitende kuer sørger for at kulturlandskapet forblir åpent.

Historien til gården

Gården ble trolig ryddet i vikingtida og heter Vestre Renskaug. Navnet Renskaug, kommer fra gammelnorsk, Reynisskogr, som betyr rognskog. Slekta Bergflødt som har bodd på gården i tre generasjoner har røtter helt tilbake til 1480 og stammer fra Liers eneste adelssslekt, Tordenstierne. Navnet Bergflødt (av gno. Beruflot) er dannet av Bera, som har vært navnet på bekken nordafor gården, den som nå kalles Eriksrudbekken, Tajebekken eller Berfløtbekken. Gno. bera betyr bjørnebinne, og flot betyr flate.

Gården var en tradisjonell grønnsaksgård med drivhus og frilandsgrønnsaker fram til 2004, da vi som er eiere i dag tok over gården etter Tones far, og kjøpte de første dyra av rasen Skotsk Høylandsfe. Det som i dag er Vertsgården var før driftsbygning som ble brukt til pakking og lagring av grønnsaker, samt verksted for reparasjon av gårdens maskiner. I dag er kjølerom og verksted slått sammen til den store salen, og frokostrommet er det gamle pakkerommet.

Den hvite hovedbygningern var fram til ca 1915 Helgerud Skole. Skolebygningen stod på «Skolejordet» som det i dag dyrkes gras til dyra på. Bygningen ble flyttet stokk for stokk og bygd opp igjen som våningshus for Tones farfar og hans familie. Det ble også bygget en låve som ikke finnes i dag, men som lå der hvor personalboligen er bygd.

Landskap

Gården ligger i bunnen av Lierdalen, med utsyn i alle retninger. Til tross for sentral beliggenhet nær Lierbyen og Drammen ligger gården svært usjenert til, avgrenset av frodige ravinedaler og jorder. Vi har ca. 105 da. dyrket jord til gården. I all hovedsak dyrker vi vinterfor til kuene på denne jorda. Jordsmonnet er tung leirjord, med de fordeler og ulemper det medfører. Sammen med 5 naboer er vi tilknyttet et vanningsanlegg som henter vann fra Lierelva.

Vi har ca. 350 da. med skog ved Eggevollen inne i Finnemarka. Tømmer fra denne skogen er hugget, skjært og brukt i alle bygningene på gården. I tillegg har vi ca. 100 da. med løvskog/beitehavner rundt gården.

Dyra

På gården har vi ca. 15 produserende kuer av rasen Skotsk Høylandsfe. Dette er en ekstensiv rase (seintvoksende) som egner seg godt for «gras fed» produksjon og de får altså ikke kraftfor. Gresspisende dyr har en balanse mellom omege 3 og 6 som er gunstig for oss. Kjøttet smaker det som dyra spiser. Våre dyr spiser grass, løv, urter og alt mulig annet de finner i ravinedalene. Som landskapspleiere er de svært godt egnet og holder landskapet rundt gården åpent.

Siden vi kuttet ut bruk av gift og sprøytemidler har salamanderdammen blomstret.

Fyring & biobrensel

Gården har fyrhus med flissilo. Det produserer ca. 300 000 kWh som brukes til oppvarming av husa og forbruksvann. Til dette går det med ca. 150 kbm ved/tømmer eller ca. 350 kbm løs flis. Ved hugges i ravinedalene rundt gården og kjøres fram med traktor. Beitende kuer sørger for at landskapet forblir åpent. Vi bruker ca. 300 liter diesel til framkjøring og flishugging (dette tilsvarer ca. 3000 kWh eller ca. 1% av det flisfyren produserer).

Galleri

salamander i barnehånd
rydding av skog